fredag 24. september 2010

Oppgave 3 analyse av gengangere.

Tittel: Gegangere
Forfatter: Henrik Johan Ibsen
Utgivelsesår:1881

Ibsen ble født i skien i 1828 og vokste opp som den eldste blant 5 barn. Han døde 23 mai 1906. Ibsen var dramatiker og lyriker. Han anses for å være den mest spilte dramatikeren i verden. Han har skapt verker som Peer Gynt, En Folkefiende, Et dukkehjem og Gjengangere. Alle disse er det vi kaller for borgerlige dramaer. Et borgerlig drama var en reaksjon mot de klassisistiske idealene på 1700-tallet og skildret ofte vanlige samtidsmennesker som opplevde rørende eller sterkt sentimentale situasjoner. Samtidig med det borgerlige drama oppstod intrigedramaet som Ibsen lærte mye av. Han gav det borgerlige dramaet en ny dimensjon ved å bruke den retrospektive teknikken. Den retrospektive teknikken kjennetegner at man trekker inn ting som har skjedd tidligere og bruker tilbakeblikk for å forklare en situasjon i nåtid. Det som skjer på scenen er ofte en konsekvens av noe som har skjedd før.

Gjengangere finner sted i fru Alvings hagestue ved en stor fjord i vest Norge. I stykket møter vi Fru Helene Alving, hennes sønn Osvald Alving, deres stuepike Regine Engstrand, Regines far, snekker Engstrand, og Pastor Manders.

Osvald har akkurat kommet hjem fra Paris der han jobbet som maler. Fru Alving holder på å bygge et barnehjem for pengene kammerherre Alving har etterlatt seg, og Pastor Manders kommer for føste gang på besøk etter kammerherrens død. Fru Alving og Osvald kritiserer pastor Manders og hans meninger. Snekker Engstrand kommer også, for å få Regine til å flytte inn til byen med så hun kan pleie han og jobbe på et vertshus han har investert i.

intrigene og konfliktene i dramaet handler om incest, en skjult forhistorie og død.
Fru Alving åpner seg for pastoren og avslører at hennes liv med sin avdøde mann bare har vært en fasade. Grunnen til at hun sendte Osvald vekk fra hjemmet da han var liten, var fordi hun ikke ville at sønnen skulle arve eller oppleve farens late natur og umettelig omgang med både kvinner og alkohol. Osvald har derimot kommet hjem for å dø av en livstruende sykdom som de på den tiden kalte en syflistisk sykdom, og som han visstnok skal ha arvet fra sin far. Regine har planer om å bli med Osvald tilbake til Paris når han reiser, men blir rasende når hun finner ut at hun egentlig er halvsøsteren til Osvald. Dette skyldes en av kammerherrens affærer med den forrige stuepiken, Johanne. Hun forlater posten sin som hushjelp, som ødelegger Osvalds plan om at Regine skal gi han morfinpiller som skal ta livet hans. Han ber derfor moren om å utføre oppgaven, men hun nøler. Det siste som skjer i dramaet er at Osvald bryter sammen og sier: "Mor, gi meg solen". Dramaet ender uklart og vi får ikke vite om moren gir han morfinen eller ikke.

Rollene i  stykket Genganger har forskjellige karakterer. Fru alving er en sterk oppgående kvinne, som i store deler av sitt liv har kjempet for å holde forholdet til sin avdøde ektemann gående. Hun har lenge levd bak en fasade for å få folk overbevist om at ekteskapet gikk bra. Hun er ganske liberal og har igjennom dramaet diskusjoner med pastoren om hvordan samfunnet burde være. Pastoren er en konservativ mann som ikke liker at samfunnet er i en forandringfase. Osvald er ganske lik sin mor og har mer fordomsfrie verdier enn det pastor Manders har. Dette kommer blant annet frem i diskusjonene og samtalene de har angående barn utenfor ekteskap.

Stykket består av 3 akter, som foregår i kronologisk rekkefølge, selv om Ibsen her bruker retrospektive for å forklare det som skjer på scenen. Stykket er også noe vi kaller for aristotelisk. Kjennetegnet for den aristoteliske dramaturgien er at handlingen/historien ofte finner sted innenfor en kort periode, gjerne et døgn, og utspiller seg på samme sted. Hovedpersonene bærer på et tema og utvikler seg i løpet av historien og ender ofte med en anerkjennelse. Det ser vi i Gengangere, alle løgnene blir avslørt mot slutten.











http://www.snl.no/drama
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://ibsen.net/index.gan?id=621&subid=0
 http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
http://no.wikipedia.org/wiki/Karakter



torsdag 9. september 2010

Oppgave 2 - Det moderne prosjektet

Oppgave B - hva var de sentrale ideene i det moderne prosjektet?


Dette er et kort og konkret sammendrag av de sentrale ideene i Det moderne prosjektet.
Sentrale kjennetegn i det moderne prosjektet er troen på fremskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket.
Å tro på fremskrittet betyr ikke nødvendigvis å tro at det ikke er gjort noe fra før av men å ha en tro på at man fortsatt kan forbedre både seg, samfunnet og hvordan ting fungerer. Den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet var et forsøk på å sette moderne ideer som hadde vokst frem på 1700-tallet inn i samfunnet. Denne revolusjonen hadde en viktig rolle; den viste nemlig vei for fremtidige revolusjoner som har vært med på å gjøre verden til et bedre sted og leve.

Troen på fornuften handler om å at man bruker logikk, argumentasjon og bevisføring for å komme frem til resultater og svar på spørsmål. Man begynte å bruke fornuften på en annen måte enn før, svar på spørsmål skulle begrunnes med erfaringer og fakta. Ved observasjoner, mattematikk og systematiske forsøk kunne vitenskapen gi oss forklaringer og svar på sammenhenger rundt oss. Når denne vitenskapen ble kombinert med teknologi, åpnet det mange muligheter for å forandre og forbedre verden.

På 1700-tallet oppstod det en mye sterkere tro på nytten av kunnskap og opplysning enn det hadde vært noen gang før. På denne måten skulle flere få tilgang til skole, og man skulle kunne frifjøre seg fra nedarvede titler og fordommer. Denne tidsepoken kalles opplysningstiden.


 
Troen på det frie mennesket gikk ut på at du skulle få bestemme over deg selv og få ha egne meninger og ta egne avgjørelser. Troen på det frie mennesket henger tett sammen med både menneskerettighetserklæringen og individualismen, som går ut på at vi alle er født like, frie fra undertrykkelse, religionsfrihet, ytringsfrihet, rettsikkerhet og likhet for loven.