oppgave 4- mordernisme og filmene

Oppgave 1 - Introduksjon av filmene

1)

Tittel:

Tilsammans av Lukas Moodyson 2000

Rolleliste:

Elisabeth - Lisa Lindgren

Rolf - Michael Nyqvist

Eva - Emma Samuelsson
Stefan - Sam Kessel
Göran - Gustaf Hammarsten
Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0203166/

2)

Tittel:
Reprise - Joachim Trier 2006
Rolleliste:

Philip - Anders Danielsen Lie

Erik - Espen Kloumann-Høiner
Kari - Viktoria Winge

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0827517/

3)

Tittel:

Festen - Thomas Vinterberg 1998

 Rolleliste:

Christian - Ulrich Thomsen

Michael - Thomas Bo Larsen

Helene - Paprika Steen

Helge - Henning Moritzen

Else - Birthe Neumann

 

Kilde: http://www.imdb.com/title/tt0154420/








Oppgave 2-Gå deretter videre med en av filmene og drøft hvordan den kan knyttes til modernisme gjennom form og innhold. Trekk fram virkemidler og konkrete scener. Gi til slutt din tolkning av hva filmen handler om.

Jeg har valgt å gå vidre med filmen Festen.

Hvordan kan festen nyttes til modernismen via form og innhold?

Festen er en dansk film som kom ut i 1998 som den første dogmefilmen. Dogmefilm-konseptet ble introdusert på filmfestivalen i cannes i 1995 og skulle fungere som en motvekt på effektmakeri. Thomas Vinterberg og Lars von trier som startet rettningen, ønsket å flytte forkuset over på den god fortellingen og ikke alle effektene. De ville utforde den etablerte måten å lage film på. For å lage en dogmefilm må du følge 10 regler:

1. Filming må gjøres på stedet. Å filme i studioer er strengt forbudt. Rekvisitter kan ikke bringes inn på lokasjonen. Er en spesiell rekvisitt nødvendig for handlingen, må den allerede finnes der.
2. Lyd må aldri produseres separat i forhold bildene og omvendt. Musikk kan ikke brukes om den ikke allerede finnes der det filmes.
3. Kameraet må være håndholdt. Kamerastativ er forbudt. Filmingen må foregå der filmen foregår.
4. Filmen må være i farger. Kunstig lys er ikke tillatt. Om en scene får for lite lys må den klippes vekk eller et lite lys kan festes til kameraet.
5. Optisk manipulering og bruk av kamerafilter er ikke lov.
6. Filmen skal ikke inneholde overnaturlig handling (våpen, vold, og mordere må ikke forekomme).
7. Fremmedgjøring i tid og rom er forbudt (filmen foregår her og nå).
8. Sjangerfilm aksepteres ikke.
9. Filmformatet må være Academy 35mm.
10. Regissøren er ikke kunstner og skal derfor ikke krediteres.

Disse reglene bryter totalt med standarmåten å produsere film på, noe som gjør den modernistisk.

vi kan gjenkjene at det er en dogmefilm, igjennom hele filmen. kameraet er håndholdt, lyden er ikke alltid like god, oppløsningen er dårlig, filmen hopper ikke frem og tilbake i tid, ekstra musikkeffekter blir ikke tatt i bruk, filmen er i farger, osv. En av scenene er spilt inn på nattestid i mørket, der Michael slår løs på sin far helge, og her kommer spesielt en av reglene tydelig frem, de bruker ikke kunstig lys for å få filmet scenen ordentlig, men slår heller kameraet på nattmodus.

Festen handler om famile og venner som møtes på en herregård for å  feire Helges 60 års dag. Den handler mye om hvordan familien er knyttet sammen og hvilke bånd de har til hverandre. Festen går som planlagt helt frem til den eldste sønnen(Christian) til helge skal holde tale. Christian avslører i talen sin at både han og hans søster, som tok selvmord året før, ble misbrukt seksuelt av sin far og at moren Else visste det hele tiden, uten å gjøre noe med det. Stemningen vender tvert om og alle blir lamslåtte. De to andre søsknene(michael og Helene) har problemer med å tro det de hører men skjønner etter hvert at de Christian sier er sant. Hendelsene utover i filmen baserer seg på denne avsløringen. Denne filmen viser det at alle familier har sine hemmeligheter, og hva de gjør for å skjule dem.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Dogmefilm

           Dhal m fl. Grip teksten, 2008

Else Sundfør Sætersdal

Oppgave 1 - blogging og nettsamfunn

Sammendrag av artikkelen: Blogging og nettsamfunn

De første internettsidene dukket opp i 1989 slik at forskere kunne dele sin informasjon om partikkelforskning. På miden av 90 tallet begynte datamaskiner å bli billige nok til at vanlige husholder kunne ha råd til dem og fler internettsider dukket opp, deriblant google som kom i 1998. Året etter kom den første bloggen som nå begynte å bli populær.  Internett har endret måten vi kommuniserer på. Det har endret hva vi skriver, hvordan vi skriver og ikke minst hvor vi skriver. nå kan alle utrykke seg på sine egne premisser, og ingen er lenger avhengig av å bli tildelt spalteplass i avisen eller bli invitert til et fjernsynstudio for å spre meningene sine.

Bloggen har en sentral plass på internett og hvert sekund opprettes det en ny blogg. En blogg kan være generell eller inneholde spesieller temaer. blogger deles inn i medietyper eller hva slags verktøy man bruker for å publisere bloggen. Vi kan også skille blogene fra hverandre ut i fra utgivers status, men det mest vanlige er å skille de fra hverandre ut i fra temaene bloggene tar opp. Temaene er uendelig mange.

I tillegg har vi to andre typer blogger: Den personlige bloggen og den saksorienterte bloggen. Bloggens viktigste funksjon er kommunikasjon mellom mennesker. Alle bloggene innenfor samme nettsted kalles et nettsamfunn der man kan blogge, sende beskjeder og komme i kontakt med andre. Et nettsamfunn er et sted du ofte melder deg opp i for enklere kunne kommunisere med venner og bekjente. Bloggen er gjerne ment for å leses av en hel verden, mens det du skriver i et nettsamfunn er rettet mot et mye mindre publikum. Ofte kun mellom 2 personer av gangen.

Nettet har blitt et kraftig medium. Det er en flott mulighet for å få frem budskapene dine på. Det å fortelle andre ting over nettet har blitt en helt hverdagslig ting  og med den økende teknoloien har borgerjournalistikken blitt stadig viktigere. befolkningen er utstyrt med mobilkamera og trådløst internett og det gjør informasjonstrømmen enorm og rask.  Nyheter formidles stadig raskere via blogger og nettsamfunn og det blir vanskeligere for den profesjonelle journalisten å holde følge med alle hendelsene.

Nettet, bloggingen og nettsamfunnet har blitt en ekstremt vektig kilde for informasjon og den kommer til å bli enda mer hyppig brukt i fremtiden.

Kilde: tekster i tida/blogging og nettsamfunn

Oppgave 3 analyse av gengangere.

Tittel: Gegangere
Forfatter: Henrik Johan Ibsen
Utgivelsesår:1881

Ibsen ble født i skien i 1828 og vokste opp som den eldste blant 5 barn. Han døde 23 mai 1906. Ibsen var dramatiker og lyriker. Han anses for å være den mest spilte dramatikeren i verden. Han har skapt verker som Peer Gynt, En Folkefiende, Et dukkehjem og Gjengangere. Alle disse er det vi kaller for borgerlige dramaer. Et borgerlig drama var en reaksjon mot de klassisistiske idealene på 1700-tallet og skildret ofte vanlige samtidsmennesker som opplevde rørende eller sterkt sentimentale situasjoner. Samtidig med det borgerlige drama oppstod intrigedramaet som Ibsen lærte mye av. Han gav det borgerlige dramaet en ny dimensjon ved å bruke den retrospektive teknikken. Den retrospektive teknikken kjennetegner at man trekker inn ting som har skjedd tidligere og bruker tilbakeblikk for å forklare en situasjon i nåtid. Det som skjer på scenen er ofte en konsekvens av noe som har skjedd før.

Gjengangere finner sted i fru Alvings hagestue ved en stor fjord i vest Norge. I stykket møter vi Fru Helene Alving, hennes sønn Osvald Alving, deres stuepike Regine Engstrand, Regines far, snekker Engstrand, og Pastor Manders.

Osvald har akkurat kommet hjem fra Paris der han jobbet som maler. Fru Alving holder på å bygge et barnehjem for pengene kammerherre Alving har etterlatt seg, og Pastor Manders kommer for føste gang på besøk etter kammerherrens død. Fru Alving og Osvald kritiserer pastor Manders og hans meninger. Snekker Engstrand kommer også, for å få Regine til å flytte inn til byen med så hun kan pleie han og jobbe på et vertshus han har investert i.

intrigene og konfliktene i dramaet handler om incest, en skjult forhistorie og død.
Fru Alving åpner seg for pastoren og avslører at hennes liv med sin avdøde mann bare har vært en fasade. Grunnen til at hun sendte Osvald vekk fra hjemmet da han var liten, var fordi hun ikke ville at sønnen skulle arve eller oppleve farens late natur og umettelig omgang med både kvinner og alkohol. Osvald har derimot kommet hjem for å dø av en livstruende sykdom som de på den tiden kalte en syflistisk sykdom, og som han visstnok skal ha arvet fra sin far. Regine har planer om å bli med Osvald tilbake til Paris når han reiser, men blir rasende når hun finner ut at hun egentlig er halvsøsteren til Osvald. Dette skyldes en av kammerherrens affærer med den forrige stuepiken, Johanne. Hun forlater posten sin som hushjelp, som ødelegger Osvalds plan om at Regine skal gi han morfinpiller som skal ta livet hans. Han ber derfor moren om å utføre oppgaven, men hun nøler. Det siste som skjer i dramaet er at Osvald bryter sammen og sier: "Mor, gi meg solen". Dramaet ender uklart og vi får ikke vite om moren gir han morfinen eller ikke.

Rollene i  stykket Genganger har forskjellige karakterer. Fru alving er en sterk oppgående kvinne, som i store deler av sitt liv har kjempet for å holde forholdet til sin avdøde ektemann gående. Hun har lenge levd bak en fasade for å få folk overbevist om at ekteskapet gikk bra. Hun er ganske liberal og har igjennom dramaet diskusjoner med pastoren om hvordan samfunnet burde være. Pastoren er en konservativ mann som ikke liker at samfunnet er i en forandringfase. Osvald er ganske lik sin mor og har mer fordomsfrie verdier enn det pastor Manders har. Dette kommer blant annet frem i diskusjonene og samtalene de har angående barn utenfor ekteskap.

Stykket består av 3 akter, som foregår i kronologisk rekkefølge, selv om Ibsen her bruker retrospektive for å forklare det som skjer på scenen. Stykket er også noe vi kaller for aristotelisk. Kjennetegnet for den aristoteliske dramaturgien er at handlingen/historien ofte finner sted innenfor en kort periode, gjerne et døgn, og utspiller seg på samme sted. Hovedpersonene bærer på et tema og utvikler seg i løpet av historien og ender ofte med en anerkjennelse. Det ser vi i Gengangere, alle løgnene blir avslørt mot slutten.

http://www.snl.no/drama
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://ibsen.net/index.gan?id=621&subid=0
 http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
http://no.wikipedia.org/wiki/Karakter

Oppgave 2 - Det moderne prosjektet

Oppgave B - hva var de sentrale ideene i det moderne prosjektet?

Dette er et kort og konkret sammendrag av de sentrale ideene i Det moderne prosjektet.

Sentrale kjennetegn i det moderne prosjektet er troen på fremskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket.

Å tro på fremskrittet betyr ikke nødvendigvis å tro at det ikke er gjort noe fra før av men å ha en tro på at man fortsatt kan forbedre både seg, samfunnet og hvordan ting fungerer. Den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet var et forsøk på å sette moderne ideer som hadde vokst frem på 1700-tallet inn i samfunnet. Denne revolusjonen hadde en viktig rolle; den viste nemlig vei for fremtidige revolusjoner som har vært med på å gjøre verden til et bedre sted og leve.

Troen på fornuften handler om å at man bruker logikk, argumentasjon og bevisføring for å komme frem til resultater og svar på spørsmål. Man begynte å bruke fornuften på en annen måte enn før, svar på spørsmål skulle begrunnes med erfaringer og fakta. Ved observasjoner, mattematikk og systematiske forsøk kunne vitenskapen gi oss forklaringer og svar på sammenhenger rundt oss. Når denne vitenskapen ble kombinert med teknologi, åpnet det mange muligheter for å forandre og forbedre verden.

På 1700-tallet oppstod det en mye sterkere tro på nytten av kunnskap og opplysning enn det hadde vært noen gang før. På denne måten skulle flere få tilgang til skole, og man skulle kunne frifjøre seg fra nedarvede titler og fordommer. Denne tidsepoken kalles opplysningstiden.

 

Troen på det frie mennesket gikk ut på at du skulle få bestemme over deg selv og få ha egne meninger og ta egne avgjørelser. Troen på det frie mennesket henger tett sammen med både menneskerettighetserklæringen og individualismen, som går ut på at vi alle er født like, frie fra undertrykkelse, religionsfrihet, ytringsfrihet, rettsikkerhet og likhet for loven.

Kilde: Grip Teksten, Dahl m. flere, 2008